Gjennom opplevelser forankret i kroppens sanselige erfaringer inngår jeg i en fysisk dans med materialet. Under dansen undersøkes arbeidets anatomi.

Jeg dissekerer industrielt avfall.

Med utgangspunkt i gummi-rester fra industrien skjærer jeg ut abstrakte elastiske former. Formene tres på trestokker eller spennes opp mot arkitekturen i rommet. Jeg arbeider fysisk tett på arbeidene og deres størrelse blir en motvekt til min egen kropps dimensjoner. Fleksibel gummi er dødvekt. Gummiens egenskaper og dens potensiale til kontinuerlig transformasjon minner om kroppens vesen. Nettopp derfor kan kroppen intuitivt relatere seg til materialet. Assosiasjonene til kropper gjør at skulpturene kan betraktes som subjekter som opptar rommet i likhet med betrakterens kropp.

Arbeidene kan forstås som en utvidelse av min arbeidsprosess samt et bilde på kroppens tilnærming mot verden. Gjennom gummien forsøker jeg å tydeliggjøre hvordan vi forstår omverdenen i interaksjon med tingene omkring oss.